Ifølge Vennesla Gards og ættesoge bodde det folk i Ludefladen i 1740. Det var en plass under storgården Vennesland.
Anne Bergits far, Oddvar, bodde her fra 1948 da hans foreldre, Ole og Bergit Jørgensen overtok bruket etter at Oles far, Jøren (Jørgen) Bakken døde. Ole Jørgensen, tidligere ordfører og stortingsmann, døde i 1966. Bergit bodde her til hun flyttet på sykehjemmet i 1994. Hun døde i 1996. Oddvar hadde i mellomtiden ovetatt eiendommen som han delte med broren, Bjørn, som bygde hus på sin del. Oddvar tenkte på å renovere huset for å bo der, men det ble det ikke noe av. Bygningene sto tomme i mange år inntil Anne Bergit løste ut sine to søsken og overtok eiendommen i 2004 hvorpå vi begynte renoveringen. Mesteparten av det gamle ble revet, men skallet av hovedhuset ble beholdt. Den eldste delen av huset, ei lafta tømmerstue, er datert tilbake til 1824.
Det det hadde vært Anne Bergit sin drøm lenge å overta huset, og pusse det opp?, og kanskje bosette seg der. Men selv om det utvilsomt hadde sin sjarm, mente jeg at det var utenkelig. Huset var i en slik forfatning at for å bo der så trengtes det en totalrenovering, noe som ville bli særdeles omfattende og kostbart.
Men etter som tiden gikk og vi snakket om hva det kunne bli til, hvordan vi kunne tenke oss å ha det, hva vi måtte gjøre om på og hva vi ville beholde. Vi tenkte og tegnet, forkastet og planla. Inntil vi en dag bestemte oss for å undersøke litt mer seriøst med hensyn til ev. kostnader. Og etter hvert kom vi til at jo, dette ville vi gjøre.
I dag er vi begge glad for at vi var så "dumme" at vi gikk igang. På tegningene så alt så fantastisk ut, men etter hvert som vi begynte å rive i det gamle, så vi realitetene i det vi hadde startet. Men, vi angrer ikke en dag, selv om det ble dyrt og vanvittig mye mer arbeid enn vi trodde da vi startet.